Bli en menneskerettighetsforsvarer du også - VIPPS din gave til 20935. Du kan også bli støttemedlem og betale en årlig kontingent eller gi et fast beløp i måneden. Da blir vi enda sterkere i kampen for rettferdighet i Norge og i over 20 andre land.
Vi har bursdag og markerer det med å trekke fram noen av Europas modigste mennesker, blant andre Russlands samvittighet Ljudmila Aleksejeva. Med flere på laget kan vi få til enda mer.
Ljudmila Aleksejeva ble født i 1927 på Krimhalvøya. Helt siden utkastelsen fra kommunistpartiet i 1968 har hun kjempet for menneskerettighetene.
Ljudmila var et viktig medlem i verdens første Helsingforskomité, som ble etablert i 1976 i Moskva. Den norske Helsingforskomité ble etablert året etter. Begge organisasjonene baserer seg på Helsingforserklæringen, som også er grunnlaget for store internasjonale aktører som Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE).
Moskvas Helsingforsgruppe overvåket og rapporterte om menneskerettighetsbrudd i Sovjetunionen. Det gjorde den så grundig at Kreml slo tilbake. Ljudmila og hennes kolleger ble vunget til å flykte, hvis ikke havnet de i arbeidsleir i Sibir. Ljudmila bodde mange år i USA, men kom tilbake til Russland etter at Sovjetunionen gikk i oppløsning. Her fortsatte hun sin utrettelige innsats. Hun er Russlands samvittighet og hennes ord veier tungt – også for russiske myndigheter.
1977 – Den norske Helsingforskomitéen blir til i et delt Europa
På 1970-tallet var Europa delt ved hjelp av murstein.
En lang mur delte Berlin. I øst ble det påstått at Berlinmuren beskyttet befolkningen mot negativ vestlig innflytelse. Andre så den som en fengselsmur.
Muren tok liv. Fra byggearbeidet begynte i 1961 til murens fall i 1989, ble over hundre flyktninger fra Øst-Tyskland drept da de forsøkte å ta seg over muren.
I 1977 ble Den norske Helsingforskomité etablert for å støtte vår søsterorganisasjon på den andre siden av muren. Moskvas Helsingforsgruppe hadde blitt hardt angrepet av sovjetiske myndigheter fordi den avdekket brudd på menneskerettighetene.
Europa har endret seg. Men på mange måter bygges nye murer i dag. De er bare vanskeligere å få øye på. Russland, Hviterussland, Aserbajdsjan, Tyrkia og flere andre stater undergraver menneskerettighetene og skaper nye stengsler. Helsingforskomiteen arbeider for et Europa uten murer
40 år mot urett
Den norske Helsingforskomité er førti år. Feiringen handler om å huske historien for å være forberedt på fremtiden.
Komitéen ble etablert i 1977 for å støtte øst-europeiske demokratiforkjempere. Helsingforserklæringen fra 1975 var utgangspunktet for å presse myndighetene til å respektere menneskerettighetene.
Førti års menneskerettighetshistorie i Europa handler om store sprang fremover, som murens fall. Men fortsatt er diktatur, voldelige konflikter og intoleranse en viktig del av bildet.
Helsingforskomitéen bygger på ideen om internasjonal solidaritet. Organisasjonen bistår forfulgte aktivister, dokumenterer brudd på menneskerettighetene og underviser i menneskerettigheter over hele Europa.
I en verden preget av konflikt og straffefrihet for de mektige er menneskerettighetene nøkkelen til en fredeligere verden.