Bli en menneskerettighetsforsvarer du også - VIPPS din gave til 20935. Du kan også bli støttemedlem og betale en årlig kontingent eller gi et fast beløp i måneden. Da blir vi enda sterkere i kampen for rettferdighet i Norge og i over 20 andre land.
Helsingforskomiteen har bursdag og markerer det med å trekke fram noen av Europas modigste mennesker, blant andre Oleksandra Matvijtsjuk. Med flere på laget kan vi få til enda mer.
Høy pris
Et hundretalls mennesker ble drept i protestene mot president Viktor Janukovitsj, men det var for sent å stanse revolusjonen. Oleksandra har ikke trappet ned arbeidet med å slå ned på brudd på menneskerettighetene i et turbulent Ukraina:
Ukrainas folk reiste seg for å forsvare landet med stor kraft og betalte en høy pris for det. Vi må fortsette å kjempe for menneskelig verdighet.
Oleksandra Matvijtsjuk
Etter revolusjonen invaderte Russland Krimhalvøya og støttet opp om geriljagrupper i områdene Donetsk og Lugansk i den østlige delen av landet.
Oleksandra leder organisasjonen Center for Civil Liberties i Kiev. Hun dokumenterer politisk forfølgelse på Krim og krigsforbrytelser i Donbass. Følg kampanjen for løslatelse av politiske fanger i opprørskontrollerte områder av Ukraina under emneknaggen #LetMyPeopleGo.
Kampene i Øst-Ukraina pågår fortsatt, med stadig nye ofre.
2013 – Revolusjon i Ukraina
I november 2013 begynte folkelige demonstrasjoner i den ukrainske hovedstaden Kiev. Tre måneder senere lå hundre mennesker igjen døde i sentrum av byen.
Presidenten flyktet landet, Russland okkuperte Krimhalvøya og krig brøt ut i Øst-Ukraina med tusener av drepte.
Ukrainas første revolusjon kom i 2004, den såkalte Oransjerevolusjonen, hvor Viktor Janukovitsj mistet grepet om makta etter folkelige protester mot korrupsjon og valgfusk. Etter at den Moskva-orienterte politikeren kom tilbake som president i 2010, valgte han en orientering mot Russland under forhandlinger samarbeid mellom EU og Ukraina. Valget skulle bli skjebnesvangert for Janukovitsj selv, og føre til en ny revolusjon i Ukraina.
I november 2013 tok tusenvis av mennesker til gatene i Kiev og andre ukrainske byer for å kreve Janukovitsj’ avgang og omgjøring av EU-avtalen. Etter demonstrantenes overvintring på Maidan-plassen i hovedstaden nådde konflikten bristepunktet i februar 2014.
Hundre mennesker ble skutt og drept av snikskyttere og opprørspoliti, mens president Jankovitsj selv flyktet landet. Russland benyttet urolighetene til å invadere og okkupere Krimhalvøya og støtte opp om separatister i de østlige fylker i Donbass.
I mai 2017 godkjente EU visumfrihet for ukrainske statsborgere. Samtidig er Øst-Ukraina oppslukt av en krig som per i dag har tatt over 10,000 menneskeliv.
40 år mot urett
Den norske Helsingforskomité er førti år. Feiringen handler om å huske historien for å være forberedt på fremtiden.
Komitéen ble etablert i 1977 for å støtte øst-europeiske demokratiforkjempere. Helsingforserklæringen fra 1975 var utgangspunktet for å presse myndighetene til å respektere menneskerettighetene.
Førti års menneskerettighetshistorie i Europa handler om store sprang fremover, som murens fall. Men fortsatt er diktatur, voldelige konflikter og intoleranse en viktig del av bildet.
Helsingforskomitéen bygger på ideen om internasjonal solidaritet. Organisasjonen bistår forfulgte aktivister, dokumenterer brudd på menneskerettighetene og underviser i menneskerettigheter over hele Europa.
I en verden preget av konflikt og straffefrihet for de mektige er menneskerettighetene nøkkelen til en fredeligere verden.
